Arealer
Totalt bruksareal: 268,0 m²
- BRA-i: 142,0 m²
- BRA-e: 126,0 m²
- BRA-b: m²
I tillegg kommer TBA (terrasse-/balkongareal): 0,0 m²
BRA-i: Internt bruksareal. BRA-e: Eksternt bruksareal. Dersom dette arealet befinner seg i sameie, borettslag, aksjesalg e.l. vil normalt sett disse arealene ikke være eid av boligen, de er kun disponert på salgstidspunktet. Arealet kan f. eks. omrokeres av styret i ettertid. BRA-b: Innglasset balkong. GUA: Gulvareal. ALH: Areal med lav himlingshøyde.
Se vedlagte tilstandsrapport for nærmere beskrivelse av arealene. Arealene er oppmålt av bygningssakkyndig og ikke kontrollert/oppmålt av eiendomsmegler. Arealene er oppgitt iht NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger.
Kommentar fra takstmann:
Det er ikke angitt areal i sommerfjøs, smie, melkebod da disse byggene er i dårlig forfatning med fare for sammenfall.
Hems i fjøs er ikke oppmålt pga. usikkerhet rundt om det er gangbart gulv.
Rom i sommerstue er angitt som sekundærrom pga. dagens bruk.
Beskrivelse
Velkommen til Brekkveien 694 og 696!
Landbrukseiendom med båt- & fiskerett i, og strandlinje mot Djupsjøen og kort avstand til Røros sentrum. Ferdig regulert hyttefelt med 12 tomter medfølger salget.
Eiendommen er tidligere landbrukseiendom hvor driften for landbruk opphørte i 1967/68.
Det tilhører eiendommen en ideell 1/3 del av Storholmen, en øy beliggende i Djupsjøen.
Eiendommen har delvis strandlinje til Djupsjøen nedenfor Brekkveien, fylkesvei nr. 31.
Eiendommen har båt og fiskerett i henhold til de bestemmelser som kan foreligge.
Beliggenhet
Eiendommen ligger ca. 9 km fra Røros sentrum i retning Brekken og Svenskegrensen med adkomst via fylkesvei 31, Brekkveien. Til Funäsdalen, som er det nærmeste handelsstedet på svensk side, er det ca. 65 km. Til grensen i Vauldalen er det ca. 37 km. Avstanden til Trondheim er det ca. 16 mil. Eiendommen ligger på oversiden av veien med fin utsikt utover Djupsjøen med Storholmen ute i vannet som er en del av eiendommen, sammen med strandlinjen mellom fylkesveien og sjøen. Det er sørvendt helling med fin solgang på tomten. Bruket ligger i et område som i hovedsak består av spredte landbrukseiendommer Side 3 og fritidsbebyggelse. Terrenget og fjellet byr på flotte fotturer og fine skiturer, samt utallige stier og veier for den sykkelinteresserte. Oppkjørte skiløyper i umiddelbar nærhet om vinteren. Kort avstand til Olavsgruva.
De nærmeste hyttefeltene, Mattislia og Djupsjølia hyttefelt, ligger øst for tunet, og tre av tomtene der er fraskilt denne eiendommen. Det nye hyttefeltet for denne eiendommen som er regulert med 12 ubebygde hyttetomter ligger i dette området. Disse blir ikke synlige fra gårdstunet.
Området i og rundt Røros har de senere årene tatt seg opp og blitt svært attraktivt som feriested. Dette skyldes i all hovedsak nærhet til Trondheimsmarkedet, men også den særpregede bykjernen med kirken og minnene etter gruvedriften som i lang tid preget regionen.
Røros er en av få gruvebyer i verden som er ført opp på UNESCOS liste over verdens kulturarv. Bykjernen har en stor og sjelden godt bevart trehusbebyggelse. I tillegg er det jernbane i Røros, og egen flyplass med daglige avganger.
Innhold
Tunet består av gammelt våningshus, steinfjøs, smie, melkebod og sommerfjøs. I tillegg er det en sommerstue på egen tomt. Sommerstua har ikke vært i bruk siden 1960 - tallet. Denne ligger øst på egen, fraskilt tomt med matrikkelnr. Gnr. 132, Bnr. 1447. Denne tomten vil trolig kunne omsettes som selvstendig enhet eller tilbakeføres til hovedbølet.
Våningshus
Primærrom:
1. etasje: Stue, kjøkken, soverom, kammers, entre, bad/vaskerom.
2. etasje: Gang, loftstue/soverom, soverom, toalett, loftsrom.
Sekundærrom:
Kjeller: Uinnredet kjellerrom.
2. etasje: Bod.
Fjøs
Sekundærrom:
1. etasje: 2 boder.
Sommerstue
Sekundærrom:
1. etasje: 3 rom.
Loft: Loftsrom.
Standard
Kjeller
Uinnredet kjellerrom: Bereder og stoppekran.
1. etasje
Stue: Malt tregulv og malt panel på vegger. Malt papp over malte bjelker i himling. Vedovn.
Kjøkken: Plater på gulv og panel på vegger. Panel i himling. Panelovn. Luke til kjeller. Innredning.
Soverom: Tregulv. Malt og ubehandlet panel på vegger. Malte trebord over malte bjelker i himling. Vedovn.
Kammers: Belegg på gulv og malt panel på vegger. Malt papp over malte bjelker i himling. Panelovn.
Entre: Malt tregulv og malt tømmer på vegger. Behandlede trebord over behandlede åser i himling.
Bad/vaskerom: Belegg på gulv og våtromsplater på vegger. Takess i himling. Gulvvarme. Utstyrt med dusjhjørne, wc, servant, skyllekum, naturlig avtrekk og opplegg for vaskemaskin.
2. etasje
Gang: Malt tregulv. Panel og tømmer på vegger. Panel over takåser i himling. Trapp og sikringstavle.
Loftstue/soverom: Malt tregulv og malt panel på vegger. Malt panel i himling. Vedovn.
Soverom: Malt tregulv. Malt og lasert panel, og malt overflate på vegger. Malt panel i himling.
Toalett: Belegg på gulv og panel på vegger. Panel i himling. Panelovn. Utstyrt med servant, naturlig avtrekk og wc.
Loftsrom: Tregulv. Panel og tømmer på vegger. Panel over takåser i himling.
Bod: Malt tregulv. Plater og papp, samt ukledde vegger. Plater og papp i himling.
Oppussing
UTFØRTE PÅKOSTNINGER OG VEDLIKEHOLD PÅ MATTISVOLLEN ØSTRE ETTER 2011.
- Kjørt beitepuss på grasmarken ca. 20 mål siden 2011, 2 ganger i året.
- Lagt kjøresterkt støpejernlokk på gammel brønn. 2013
- Skrapt, malt og kittet 5 vinduer utvendig i husets øst gavl og bakvegg, 2014
- Skrapt, malt og kittet alle vinduene utvendig i husets frontfasade, 11 stk. 2015.
- Skrapt og beiset panelt frontvegg, 2015.
- Fornyet varmtvannsberederen i kjeller, OSO 120 L, Super, 2015.
- Skrapt og beiset panelt vest gavlvegg, 2016. Lagt på nye dekkbord på vindskiene.
- Skrapt og beiset vannbrett på bakre langvegg og lagt på nye dekkbord på vindskiene på østre gavlvegg, 2017.
- Tekket om taket, 102 m². Revet av gammel papp, lagt på ny underlagsplate MDF plate 15 mm, Icopal pappshingel, nye takrenner med beslag og nedløp, 2018.
- Nye pipebeslag og pipe topp, 2018.
- Hugget bort støpt kant mot bunnstokk i laftete vegger, front og øst gavl. Hugget bort råteskader og tjærebehandlet bunnstokkene. Tilpasset 2 x 8 toms trykkimpregnert vannbrett, grunnet og beiset 2 strøk. Hele bakre langvegg ble skrapt, grunnet og beiset. 2018.
- Utført brannsikring i henhold til påbud fra Feiervesenet, 2018.
- For øvrig utført vanlig forefallende løpende vedlikehold utvendig og innvendig.
- Opprettholdt den dyrkete marken med beiting av ca. 20 værer. Beiteringen har også utført beitepuss etter ferdig beiting fra 2016 og frem til 2024.
Adkomst
Eiendommen har regulert adkomst iht. gjeldende reguleringsplan.
Diverse
Våningshuset selges med innbo og løsøre. Enkelte personlige ting tas ut av huset. Det vaskes og ryddes ikke spesielt i våningshuset da det påregnes at ny eier vil ønske å foreta fornyelser og eventuelt malerarbeider innvendig. Det ryddes ikke i sommerstuen og steinfjøset.
Radonmåling i våningshuset:
Det er ikke foretatt radonmåling i denne bygningen da den kun er benyttet som fritidsbolig og ikke har vært i bruk og oppvarmet i det tidsrommet av året som anbefales til å foreta radonmåling, som er i tiden fra ca. februar til april. I følge rapport om kartlegging av radon i Røros kommune viser dokumentasjon og radonkart at det er moderat til lav forekomst av radon i dette området.
Selgers egenerklæringsskjema
Se hele egenerklæringen fra selger som vedlegg i salgsoppgave.
Tilstandsgrader (TG2/TG3) fra tilstandsrapport
OPPSUMMERING TILSTANDSRAPPORT
Tilstandsgrad (TG) tilsier hvilken tilstand objektet har i forhold til et definert referansenivå. For nærmere forklaring av tilstandsgrader se i tilstandsrapporten.
Her kommer en oppsummering av TG i tilstandsrapporten:
TG 0: 0
TG 1: 6
TG 2: 13
TG 3: 5
TG IU: 0
Følgende forhold har fått tilstandsgrad 3:
Drenering:
Det er etablert grøntareal rundt boligen. Terrenget faller inn mot bygning på baksiden, mens det ellers er etablert terrengfall ut. Takvann ledes ut til terreng med fall.
Det er ikke etablert drenering eller grunnmursplast. Siden bygningen er eldre, mangler det grunnmursplast.
Kjelleren er fuktig, og det er noe sopp i overflater, samt forhøyede verdier i tilgjengelig treverk. Det er lagt plast på grunn og ut mot vegger i kjeller for å senke fuktnivået i rommet.
Det bemerkes at det ikke kunne inspiseres i hele krypkjelleren på grunn av lav høyde og at rommet delvis var avstengt med plast. Terrenget faller inn mot bygget, og det blir en forhøyet fuktbelastning her.
Grunnmur på langvegg på baksiden av boligen har stedvis saltutslag på utvendig side, som tyder på fuktopptrekk fra grunnen, eller eventuell fuktpåkjenning på grunn av terrengfall mot grunnmur.
TG 3 på grunn av terrengfall mot bygningen.
TG 2 settes for fuktforhold i kjeller.
Krypkjeller:
I kammerset er det opplyst om en råteskade ut mot yttervegg mot nord. Råteskaden opplyses av selger å ha oppstått på grunn av fuktinntrekk i bunnstokk ned på grunnmur, og skaden gikk til dels bortover langveggen, samt bortover østvegg. Bunnstokk er blitt utbedret, men det må påregnes tiltak i gulvkonstruksjonen. På befaringsdagen er det vanskelig å kontrollere skaden på grunn av en seng som er plassert her, og at konstruksjonen ikke er åpen.
Gulvene har varierende høyder generelt i boligen, men det er vanskelig å påvise om det foreligger
ytterligere skader i gulvkonstruksjonen uten inspeksjon av hele krypkjelleren eller ved åpning av konstruksjonen. Synlig del av krypkjeller har plast på bakken, men noe av kjellerrommet mangler plast.
Ventileringen er dårlig. Det registreres stedvis svertesopp/muggsopp i overflater i kjellerrommet. Terrenget på nordsiden faller inn mot bygningen.
TG 3 er satt på grunn av påviste forhold og fare for følgeskader.
Etasjeskille og gulv på grunn:
Med bruk av nivelleringslaser ble det registrert store høydeavvik, i tillegg til lokale skjevheter. I kammerset er det opplyst om en råteskade ut mot yttervegg mot nord. Råteskaden opplyses av selger å ha oppstått på grunn av fuktinntrekk i bunnstokk ned på grunnmur, og skaden gikk til dels bortover langveggen, samt bortover østvegg. Bunnstokk er blitt utbedret, men det må påregnes tiltak i gulvkonstruksjonen. På
befaringsdagen er det vanskelig å kontrollere skaden på grunn av en seng som er plassert her, og at konstruksjonen ikke er åpen.
Det er tydelig tegn på sig i konstruksjonen ut mot ytterveggen, og skadeomfanget er generelt ukjent. I gang i 2. etasje er det eldre gulvbord som ligger over bjelker med stor avstand, og vil derfor oppleves som myke å gå på. Det er 3 hull for piperørsgjennomføringer i gulv i 2. etasje som ikke er utbedret.
TG 3 på grunn av råte i gulvkonstruksjon, samt store høydeavvik.
Trapp:
Innvendig trapp har rekkverk som måles til 76 cm i 2. etasje og er lavere enn dagens krav på 90 cm. Det mangler rekkverk ut mot rommet og håndløper på vegg i trappeløpet. Trappen er bratt og smal og
tilfredsstiller ikke dagens krav. Slik utformelse var ikke unormalt før i tiden. Utvendig trapp mangler
håndløpere.
TG 3 på grunn av manglende rekkverk ut mot rommet i trappeløpet.
TG 2 på grunn av lavt rekkverk i 2. etasje og manglende håndløpere på trapper.
Våtrom: Bad/vaskerom:
Eldre våtrom med belegg på gulv og våtromsplater på vegger. I himling er det takess.
Av utstyr er det klosett, dusjhjørne, servant, skyllekum og opplegg for vaskemaskin. Det er naturlig avtrekk i rommet, og tilluft ved dørterskel.
Det er kondensmerker rundt avtrekkskanal i himling, da kanalen kan være dårlig isolert. Gulv er stedvis misfarget på grunn av varmekabler som ligger for nære overflaten i gulvstøp. Lekkasjevann utenfor dusjsonen vil ikke nå sluk på grunn av tett skinne på gulvet. Sluk, overflater og tettesjikt har nådd en høy alder og har usikker restlevetid. Hulltaking er unnlatt på grunn av høy alder på tettesjikt og overflater og behov for renovering, samt at rommet ikke har vært mye i bruk de siste 20 årene.
Det er utført søk med fuktindikator i overflater med synlig tettesjikt (belegg, tapet, baderomsplater) i og omkring våtsoner. Undersøkelsen viser ingen tegn på fukt. I dusjhjørnet er det motfall til sluk, og bruksvann vil gå mot det ene hjørnet.
TG 3 på grunn av høy alder og at badet fremstår med renoveringsbehov.
Følgende forhold har fått tilstandsgrad 2:
Grunnmur og fundament:
Det er stedvise riss/sprekker i bindemiddel av mørtel i grunnmur på gavlvegg mot øst. Sprekkene vurderes ikke av vesentlig konstruksjonsmessig betydning slik de fremstår i dag, men det gjøres oppmerksom på forholdet. Det er i hovedsak vanskelig å påvise registrere eventuelle bevegelser (sprekker og skader) i gråsteinsmurer. Isolasjonen på gavlvegg mot vest mangler puss eller annen tildekking, og solen (uvstråling) kan derfor forvitre isolasjonen.
Deler av gråsteinsmuren er tildekket med skiferplater/isolasjon og er derfor ikke synlig for kontroll.
Innvendig kontroll er begrenset på grunn av lav høyde i kryprom. Skiferplatene er stedvis slitte/avsprukne.
TG 2 på grunn av påviste forhold.
Rom under terreng:
Det er fuktig i kjelleren, og det har blitt noe svertesopp/muggsopp i overflater som følge av fuktnivået i rommet. Rundt gjennomføringer i stubbloftet er det fuktmerker som tyder på at tetting her er manglende eller dårlig, slik at det har oppstått kondensering eller fuktinntrekk i platene som har ført til skjolder. Det er delvis lagt plast på grunn og på vegger for å senke fuktnivået i rommet, men dette har begrenset effekt slik kjelleren fremstår i dag. Luftingen i kjeller og krypkjeller er dårlig.
TG 2 på grunn av påviste fuktforhold, og dårlig lufting.
Vinduer og dører:
Vinduene bærer preg av noe vær-/aldersslitasje utvendig, men er tilfredsstillende malt slik de fremstår i dag. Det bemerkes stedvis behov for vedlikehold av karmer på innvendig side av ytterramme. Ytterdøren er værslitt og det er sprekker i treverket. I bod i 2. etasje er det fuktmerker i plater rundt vinduene. Forholdet er opplyst å ha oppstått før vinduene ble skiftet på 1980-tallet.
Isolerglass i vinduer og ytterdør har nådd mer enn 30 år, og det er økt risiko for punktering av glass. 3 eldre innerdører tar i karm. Dør inn til stue i 2. etasje har en meget lav høyde, men dette var ikke uvanlig før i tiden. Innerdører har noe slitasje som følge av høy alder, men fungerer til formålet.
TG 2 på grunn av alder på isolerglass, samt påviste forhold.
Yttervegger:
Det er stedvise fuktmerker i yttervegger i 2. etasje. Dette særlig på vegger av tømmer og trefiberplater.
Eldre tømmervegger vil ofte kunne ha noe fuktgjennomgang, men det bemerkes at det ikke registreres synlige skader som følge av dette på befaringsdagen. Det registreres noe skjevhet i bygningen, men dette er ikke unormalt i bygninger av en slik alder. Værutsatte fasader har noe værslitt kledning. Lufting er begrenset på grunn av at kledningen er ført nære vannbrett, og det er ikke mulig å kontrollere utførelsen mot veggkonstruksjon uten demonteringer. Manglende eller begrenset lufting bak kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering.
Bunnstokker av tømmer har stedvis tegn på råte, men ikke av omfattende grad. Det kan med tiden bli et behov for utskiftinger/utbedringer, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si. Utførelsen av vannbrett inn på tømmervegg kan føre til fuktinntrekk i konstruksjonen ved kraftig regnvær/slagregn.
TG 2 på grunn av påviste forhold. Yttervegger fremstår i hovedsak som normalt iht. alder og utførelse.
Loftv (konstruksjonsoppbygging): Innvendig takkonstruksjon:
Det kan mangle dampsperre (plastfolie) i himlinger mellom varmt rom og kaldtloftet. Dette fantes ikke ved oppføringsåret, og det er derfor påregnelig at det er noe dampgjennomgang i konstruksjonen. Loft over soverom har ikke tilkomst, mens loft over loftstue ikke har stige. Inspeksjon av loftsrommene er derfor ikke foretatt. Det er stedvise fuktmerker i innvendig taktro/åser, samt fuktmerker nedover innervegg i loftsrommet. I loftstue er det registrert fuktmerker på pipe, samt litt saltutslag.
I bod er det stedvise fuktmerker i takplater i himling. På befaringsdagen er det ikke indikert noen skadelig fukt, og forholdene opplyses fra før 1984. Den firkantede takåsen i loftsrom har litt råte i overflaten, men dette er ikke vurdert til fare for konstruksjonssikerheten. Så lenge den er tørr og fri for skadedyr vil det ikke utvikle seg videre råte.
TG 2 på grunn av påviste forhold
Renner og nedløp:
Nedløpet mot nordvest har deformasjon som følge av frostspreng på vinterstid.
TG 2 på grunn av deformert nedløp.
Kjøkken:
Innredning fra 1980-tallet med profilerte fronter i tre og benkeplate med laminat. Benkaplaten har nedfelt oppvaskkum i stål.
Innredningen fremstår med normal slitasje. Gulvet er kun belagt med trefiberplater, og er ikke visuelt tilfredsstillende.
TG 2 på grunn av gulvoverflatens utførelse.
Det er ikke etablert forsert avtrekk (mekanisk avtrekk) over stekesonen.
TG 2 som følge av dette.
Toalettrom:
Vann/avløp eller utstyr er ikke funksjonstestet på befaringsdagen. Rommet har kun naturlig avtrekk. Dette vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt.
TG 2 på grunn av kun naturlig avtrekk
Avløpsrør:
Kloakklufting med vakumventil i loftstue. Kloakk er tilknyttet septiktank og det er ikke krav til at kloakk skal luftes over tak, med forutsetning at lufting av kloakk er ivaretatt på annen måte. Avløpsanlegg har nådd mer enn halvparten av forventet levetid. Dette tilsier at det er økt risiko for at skader/lekkasjer kan oppstå.
Anlegget er ikke funksjonstestet, da selger ikke ønsket at vann ble påskrudd på befaringsdagen.
TG 2 på grunn av alder.
Vannledninger:
Anlegget er ikke funksjonstestet, da selger ikke ønsket at vann ble påskrudd på befaringsdagen. På grunn av risiko for frostskader er anlegget blitt tappet ned på vinterstid. Vannrør har nådd mer enn halvparten av forventet levetid, og det er derfor økt risiko for lekkasjer.
Elektrisk:
Boligen har et eldre elanlegg uten dokumentasjon, og feil kan ikke utelukkes.
TG 2 som følge av dette.
Varmtvannsbereder:
Berederen har ikke tilfredsstillende lekkasjesikring til avløp eller med lekkasjestopper. Ved en eventuell større lekkasje vil lekkasjevann kunne renne til grunnen og øke fuktnivået i rommet.
TG 2 som følge av at lekkasjesikring ikke er tilfredsstillende.
TAKSTMANN KOMMENTAR TIL AREALOPPMÅLING OG ROMBENEVNELSE:
Dagens bruk av boligen er ikke i samsvar med byggegodkjente tegninger:
Det foreligger kun godkjente tegninger av ombygging av boligen fra 1984. Opprinnelige tegninger vil ikke foreligge på grunn av alder på bygningen.
Tegninger viser at det har vært tilbygd en boddel mot vest. Denne delen ble revet i 1999-2000. Det er etablert vinduer utover det som foreligger på tegninger. Endring av fasader er søknadspliktig.
Bod i 2. etasje er innmeldt som soverom. Dette er en bruksendring fra hoveddel til tilleggsdel og er søknadspliktig. Deleveggen mellom boddelene er en lettvegg og kan fjernes. Deretter kan rommet tilbakeføres som soverom.
Det er avvik på krav til rømning, dagslysforhold eller takhøyde under 2 meter:
Det er takhøyde mellom 212-218 cm i soverom i 2. etasje. Krav til takhøyde i rom for varig opphold er minimum 220 cm. Ved endring fra tilleggsdel til hoveddel for bygg oppført før 1.juli 2011 (TEK10)
kan takhøyde ned til 200 cm godkjennes.
Vinduene har for smal bredde for å tilfredsstille krav til alternativ rømningsvei direkte til det fri fra 2. etasje. Det er krav om minimum 50 cm fri bredde, minimum 60 cm fri høyde, og summen av fri bredde og fri høyde skal være minimum 150 cm. Rømning direkte til det fri kan være vindu
tilrettelagt for rømning fra minimum annet hvert rom for varig opphold.
Se vedlagt tilstandsrapport for ytterligere opplysninger.
Det gjøres oppmerksom på:
Fritidseiendommen 132/1447 er å anse som totalrenoveringsobjekt. Det er derfor ikke innhentet tilstandsrapport og/eller egenerklæringsskjema for denne eiendommen. wPå grunn av reguleringsplan i området og byggeår på bygget kan riving være utfordrende. Megler anbefaler at interessenter kontakter kommunen for avklaring vedr. riving.
Byggemåte
Våningshus
Våningshus oppført i to etasjer over kjeller/krypkjeller. Grunnmur er oppført i gråstein og leca. Veggkonstruksjon er oppført i tre/tømmer og er delvis kledd med stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med pappshingel. Gulvkonstruksjon/etasjeskiller er av trebjelkelag. Vinduer er med 2+1-lags isolerglass.
STEINFJØS. Byggeår ukjent.
Fjøset er ett gammelt steinfjøs med 1,20 m tykke, pent murte vegger i naturstein. Tilbygg i fronten er i uisolert bindingsverk m/stående kledning. Steinfjøset utgjør ca. 72 m² og tilbygget i treverk er ca. 23 m² BTA(utvendig). Det er gjødselkjeller under steinfjøset med port i syd gavl. Sperretak i trekonstruksjoner med tekking av korrugerte aluminiumsplater. Det er en sidehengslet dobbel port i forrommet. Forrom med åpning til lagerloft. På lagerloftet er det en del gammelt skrot og en trebåt fra 1970 tallet. Fjøsrommet har 3 små vinduer. (Sprekk i ett glass.) Lav dør fra forrommet til fjøsrommet. Det er lav takhøyde i fjøsrommet. Gulvet er støpt på sidene med tregulv i midtpartiet. Møkkakjelleren har port i syd gavlveggen. Dette rommet er ikke inspisert av dagens eier.Bygningen representerer liten verdi for eiendommen med tanke på tradisjonelt landbruk, men utgjør et pent innslag i tunet. Benyttes i dag til noe lagring og vedskjul. På østsiden av bygningen utenfor stein fundamentet for en sidefløy er det en gammel steinsatt brønn som ikke er vannførende og således ikke er i bruk. Brønnen er sikret med støpejernslokk.
SOMMERSTUE GNR. 132, BNR. 1447. Byggeår 1901.
Fundamentert med natursteinsmur. Yttervegger i gammel laft. Det er åstak med tekking av dråpeformet lappskifer på gammelt bordtak. Bygget er i meget dårlig forfatning, og det kreves omfattende tiltak for å bringes opp til dagens krav til standard. Mest prekært er det å legge tett tak som kan hindre ytterligere forfall av bygget. Det er noe restverdi i laftekassa som vil kunne utgjøre skallet i et bygg for fremtidig bruk. Vinduer og dører er i meget dårlig stand.
Bygningen har et areal på ca. 66 kvm BTA og bruksareal på ca. 60 m². Innvendig høyde til møne er ca. 4 meter i de åpne rommene, men noe varierende. Lavere høyde i den delen som har etasjeskiller med loftsrom.
Inneholder utstyrsrom, oppholdsrom og melkebehandlingsrom med åpen grue. Over oppholdsrommet er det ett loftsrom med smal trapp fra utstyrsrommet, ca. 22 m². Overbygget veranda på ca. 6 kvm. Ett kjellerrom under den søndre delen med utvendig dør. (Ikke inspisert av dagens eier.) Det er en nyere utedo, ca. 1980, plassert inntil den nordre gavlveggen, ca. 3 m². Pipene er skadet og er ikke intakte til bruk. Det er hull i taket etter den ene pipen. Det er ikke forskriftsmessige ildsteder i bygget. Rekkverk på verandaen har falt ned. Det er noen knuste glass i vinduene. Her er det påsatt tynne finerplater. Det er ikke lås i en inngangsdør. Råteskader må påregnes i store deler av alle konstruksjoner.
SOMMERFJØS / SMIE / MELKEBOD.
Disse tre bygningene ligger øst for sommerstua i terrenget. De har stått for nedfall i mange år og takene er rast ned og veggene er sterkt skadet. Ikke vært i bruk siden 1968.
En vil kunne bygge disse opp igjen på samme sted for å vise brukets tidligere bruk og nytte. Det finnes tilskuddsordninger til slike tiltak.
Taket på sommerfjøset har vert tekket med eternittplater. Disse er for det meste ødelagt av snøtyngde. Dette bør ryddes opp og destrueres i hht. forskriftene om denne type materialer.
Sommerfjøset har hatt et areal på ca. 16 m². Smia har hatt et areal på ca. 4 / 5 m² og melkeboden har hatt et areal på ca. 3 m².
Tomt
Eiendommen ligger sydvendt fallende terreng mot Djupsjøen. Fylkesvei 31, Brekkveien går langs den nedre delen av eiendommen, men eiendommen har dels jordparseller / grøntarealer mellom veien og Djupsjøen. Eiendommen har således strandlinje. Eiendommen har båtrett og fiskerett i vannet.
I følge NIBO / Gårdskart av 11.03.2024 (vedlagt) har eiendommen 132/196 følgene markslag:
Fulldyrka jord 15,7 da
Overflatedyra jord 1,0 da
Innmarksbeite 2,2 da
Produktiv skog 84,6 da
Annet markslag 27,7 da
Bebygd 3,7 da
Totalt samlet areal 134,9 da.
I følge NIBO / Gårdskart av 11.03.2024 (vedlagt) har eiendommen 132/1447 følgene markslag:
Fulldyrka jord: 0,5 da
Produktiv skog: 0,9 da
Bebygd areal: 0,2 da.
Totalt samlet areal 1 663m2.
Eiendommene Mattisvollen Østre og Vestre har felles atkomstvei opp fra fylkesvei 31. Veien ligger på grunnen til Mattisvollen Vestre og grensen følger veikanten på østsiden av veien.
Grenselinjene på tunet mellom eiendommen fremkommer i kart utarbeidet av Jordskifteretten. Det foreligger egen dokumentasjon for grenseforholdene. Grensen går diagonalt over tunet fra et punkt ca. 1,5 meter fra det søndre hjørnet på steinfjøset til et punkt ca. 0,5 meter på oversiden av brønnen midt på tunet til vestre hjørne på steinmur i front av hovedbygningen.
Grensene mot de tre øvrige naboeiendommene er også gått opp 2022. Dokumentasjon med kart og beskrivelser foreligger fra Oppmålingsvesenet i Røros kommune.
Den dyrkede marka liggere samlet ved tunet, det meste øst for tunet ned mot fylkesveien og dels nord for tunet. Den ligger i sydvendt skrånende terreng med fine solforhold. Beliggenhet i området ca. 700 m.o.h, tilsier at den er mest egnet til grovforproduksjon og beite. Det er ingen konkrete inntekter basert på jordleie, men jorden holdes i hevd og benyttes som beite for en lokal værring (sommerbeite for vedder). Det er ikke permanent gjerde rundt det dyrkede arealet, så ved beitebruk benyttes elektrisk gjerde. Som grunneier har jeg tillatt beite også denne sesongen. Røros Sau- og Geiteavlslag v/Jan Frostvold. Øvrig terreng består av bjerkeskog og en del blandingsskog, samt noen myrdrag med noen åpne bekker. Terrenget rundt bygningene har oppbygde natursteinsmurer og gressbakke, noe brennesle i skråningen bak våningshuset og rundt steinfjøset. Brønnen midt på tunet ligger på naboeiendommens del av tunet og tilhører naboeiendommen BNR. 197. Det er det siste året utført noe plukk hugst av bjerk til ved. Det har ikke vært tatt ut virke fra eiendommen siden midten på 1980 tallet. Det har derfor blitt en del nedfall av trær.
Ferdigattest/brukstillatelse
Det foreligger ikke ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse
Ombygging fra 1984 er omsøkt og godkjent
Adgang til utleie
Eiendommen er konsesjonspliktig. Dvs at det er bo- og driveplikt på eiendommen.
Oppvarming / energiforbruk
Boligen er oppvarmet med elektrisitet og vedfyring.
Energikarakter: G - Oransje
Energiforbruket vil variere fra husstand til husstand.
Andre utgifter
Eiendommen er konsesjonspliktig og det er bo- og driveplikt på eiendommen.
Tekniske installasjoner og VVS
Vann/avløp (innvendige installasjoner): Det er vanninntak i kjeller med hoved stoppekran, sort plast ledning. Det ligger varmekabel på tilførselsrøret, bryteren i kjelleren. Det er ukjent lengde på varmekabelen på røret. Vannrørene inne i huset er i kobber med kraner for tømming / nedtapping av anlegget om vinteren dersom bygningen ikke benyttes i vinterhalvåret. Det er egne tappekraner for alle vannstrekk i huset. Avløpsrør er i sort plast. Lufting av avløpsanlegget er med «Durgoventil/vakumventil» i loftstuen/ 2.etg. Nytt røropplegg på bad og kjøkken i 1983 og 1985. Ny 120 L OSO hurtigbereder fra 2015 i kjellerrommet. Denne er montert på en sokkel i trykkimpregnert trevirke slik at tanken kan tappes ned om vinteren. Da kan bygningen stå uten oppvarming den kalde årstiden uten risiko for skade på rørinstallasjoner. Ved vinterstenging har eier fylt vannlåser og sluk med frysevæske av god kvalitet. Dette har fungert godt i eiers eiertid.
Elektrisk anlegg:
Inntakskabelen er i luftstrekk fra stolpe ute på eget jorde. Åpent sikringsskap m/automatisk måleravlesning i trappegangen i 2.etg. Endel eldre installasjoner / fordelingsnett med quloledninger. Lysbryter i kjelleren er montert bak det sorte avløpsrøret.
Jording av anlegget med jordspyd utvendig og med jording med jordspyd i kjellerrommet. 35 Ampere hovedsikring.
Det skal være en egen kurs til sommerstua på 25 Ampere. Funksjonen av denne er ikke prøvd av dagens eier. Ved eventuell fradeling og salg av sommerstua som egen enhet vil dette utløse behov for å etablere eget abonnement til denne eiendommen. Antagelig i luftstrekk fra stolpe på jordet.
Piper og ildsteder:
Elementpipe i enden mot vest m/ Jøtul vedovn 602 i soverom i 1etg, og Jøtul vedovn 602 etasjeovn i loftstuen i 2.etg.
Feiervesenet har kontrollert piper og ildstedene senest i 2021. Pålegg er rettet opp og godkjent. Oppvarmingen er med ved. Det er elektriske varmekabler i baderoms gulvet med trinnbryter, en veggmontert panelovn i et soverom i 1.etg. og en frittstående elektrisk ovn.