Prisgunstig, tradisjonell fritidsbolig i vakre naturomgivelser
Hytten har en tradisjonell hyttestandard med gulvoverflater av lakkerte, brede trebord, antagelig fra opprinnelige byggeår. Vegger med laft og panel, og himlinger kledd med panel. Biotoalett, samt fremlagt vann til hyttevegg fra privat brønn.
Eiendommen er beliggende på Roaldssiden av Strandafjellet, like nord for Buvatnet. Hytten ligger fint til i terrenget med relativt flatt terreng rundt hytten, og noe skrående skogsareal i bakkant. Til skiløypen er det ca. 1 km, og til alpinanlegget er det ca. 3,5km.
Velkommen til visning!
Presentert av
Visninger
Meld deg på visningTotalt bruksareal: 57,0 m²
- BRA-i: 56,0 m²
- BRA-e: 1,0 m²
- BRA-b: 0,0 m²
I tillegg kommer TBA (terrasse-/balkongareal): 7,0 m²
BRA-i: Internt bruksareal. BRA-e: Eksternt bruksareal. Dersom dette arealet befinner seg i sameie, borettslag, aksjesalg e.l. vil normalt sett disse arealene ikke være eid av boligen, de er kun disponert på salgstidspunktet. Arealet kan f. eks. omrokeres av styret i ettertid. BRA-b: Innglasset balkong. GUA: Gulvareal. ALH: Areal med lav himlingshøyde.
Se vedlagte tilstandsrapport for nærmere beskrivelse av arealene. Arealene er oppmålt av bygningssakkyndig og ikke kontrollert/oppmålt av eiendomsmegler. Arealene er oppgitt iht NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger.
Eiendommen er beliggende på Roaldssiden av Strandafjellet, like nord for Buvatnet. Hytten ligger fint til i terrenget med relativt flatt terreng rundt hytten, og noe skrående skogsareal i bakkant. Til skiløypen er det ca. 1 km, og til alpinanlegget er det ca. 3,5km.
Strandafjellet Skisenter er et populært skisenter, som stadig er i utvikling. Med Sunnmørsalpene som nærmeste nabo er det fantastiske turmuligheter på sommeren, mens det på vinteren er utallige muligheter for de med ski på bena. I umiddelbar nærhet til hytten er det flere flotte turmål, som eksempelvis mot Holebotn, Langevatnet og Roaaldshornet. Med sju heiser, skibånd, barnepark, terrengpark og 18 nedfarter burde hele familiens behov være dekket. Er man mer glad i å gå på langrenn har Strandafjellet ca. 25 kilometer med preparerte turløyper man kan slå seg løs i.
Til Stranda sentrum er det ca. 10 km som kan by på det meste av du måtte trenge av servicetilbud. Her finnes blant annet spisesteder, apotek, dagligvareforretninger, vinmonopol og nisjebutikker.
Kjeller: Kjellerrom, krypkjeller
1.Etg: Entrè, kjøkken/bi-inngang, stue, 2 soverom, gang/bi-inngang, utedo
I tillegg har hytten to hemser, samt en veranda i front.
Velkommen til "Buvasshytta" - en ekte, norsk fjellhytte der roen kan dyrkes. Hytten ble opprinnelig satt opp som kårbygning på Habostad på 1800-tallet, men flyttet til Buvatnet i 1937. Senere ble den tilbygd med utetoalett i 1995, og har blitt oppgradert med solcelleanlegg i 2015.
Hytten har en tradisjonell hyttestandard med gulvoverflater av lakkerte, brede trebord, antagelig fra opprinnelige byggeår. Vegger med laft og panel, og himlinger kledd med panel.
Inngangsparti/Entrè
Hytten har romslig parkeringsareal like ved hytteveggen, og trapp opp til veranda med inngangsparti i front. Her er det gode solforhold, og en fantastisk utsikt mot de majestetiske, omkransende fjellene. I entrèen er det også oppgang til den ene av hemsene. Hytten har også bi-inngang til gangen mot baksiden (her er oppgangen til den andre hemsen), samt bi-inngang fra kjøkkenet og luke til kjeller.
Stue
Stuen er romslig på størrelse med flere møbleringsmuligheter. Her er det montert ny vedovn i 2017 med tilhørende stålpipe fra 2017. Rommet har mønt himling, som gir en svært god romfølelse.
Kjøkken
Kjøkkenet har montert en enkel, eldre innredning i form av benkeskap og hyller, og det er montert frittstående gasskomfyr. Det står også et sanert ildsted med koketopp og tilhørende brannmur som var tilkoblet den utvendige murpipen. Rommet har også bi-inngang, samt luke til kjeller.
Toalettrom
Det ble i 1995 tilbygd et toalettrom på den nordlige siden av hytten. Gangpartiet mellom hytten og toalettrommet er overbygd. Rommet har montert et biotoalett med vindvifte.
Soverom
Hytten har to soverom, beliggende i hver sin ende av hytten. Soverommet mot sørvest har montert vedovn med stålpipe fra 1994. Totalt er det syv sengeplasser fordelt på soverommene, og i tillegg har hytten tom hemser.
Parkering på egen eiendom.
Alle innvendige og utvendige arealangivelser, samt beskrivelser av bygningen er hentet fra vedlagte tilstandsrapport. Salgsoppgaven er basert på selgers opplysninger gitt til takstmann, megler og opplysninger innhentet fra kommunen, eventuelt forretningsfører og andre tilgjengelige kilder. Interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen godt, gjerne sammen med sakkyndig, før bud inngis. Det er ikke kontrollert om tomtegrensene stemmer med de grenser/gjerde som fysisk er satt. Det foreligger ikke tegninger, og er derfor uvisst om det er avvik fra dagens rombruk/rombenevnelse i forhold til det opprinnelige byggemeldte/godkjente.
Meglerforetaket oppfordrer evt. budgivere til å lese gjennom fullstendig prospekt/salgsoppgave med vedlegg
Selger har kommentert på følgende spørsmål i egenerklæringsskjema som er en del av salgsoppgaven:
Kjenner du til om det er/har vært problemer med drenering, fuktinnsig, øvrig fukt eller fuktmerker i underetasje/kjeller?
- "Ja, Krypkjeller tar inn vann under snøsmelting om våren."
Kjenner du til om det er/har vært skjevheter/setningsskader, feks riss/sprekker i mur, skjeve gulv eller lignende?
- "Ja, Viser til takstmannens beskrivelse."
Kjenner du til om det er/ har vært sopp/råteskader i boligen?
- "Ja, Sanert for mugsopp i 2002 etter takkollaps. Firma: Polygon." -
Kjenner du til om det er/ har vært innsekter/skadedyr i boligen som feks rotter, mus, maur eller lignende?
- "Ja, Muselort på loft og i kjeller er vanlig."
Kjenner du til om det er/ har vært utettheter i terrasse/garasje/tak/fasade?
- "Ja"
Kjenner du til om det har vært utført arbeider på terrasse/garasje/tak/fasade?
- "Ja, kun av faglært. i 2002 seg deler av torvtaket av hytta. Hele taket ble renovert og lagt på nytt. Firma: Stranda Bruk."
Kjenner du til om det er/ har vært utført arbeider på el-anlegget eller andre installasjoner (feks oljetank, sentralfyr, ventilasjon)?
- "Ja, kun av ufaglært/egeninnsats. Solcellepanel montert 2015 av kundig, men ikke faglært person."
Se hele egenerklæringen fra selger som vedlegg i salgsoppgave.
OPPSUMMERING TILSTANDSRAPPORT
Se beskrivelsen "Byggemåte".
Tomteforhold
Ukjent byggrunn, men antas å bestå av morenemasser med tynt jordlag.
Drenering - TG3.
Utvendig terreng har fall mot sørøst, og terrenget ved nordfasaden heller inn mot grunnmuren. På de andre fasadene er terrengfallet mot grunnmuren flatt eller heller svakt ifra. Snøsmelting og overvann fører til betydelig vannstrøm mot grunnmuren ved nordfasaden. Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Dreneringen er utilstrekkelig og har idag begrenset effekt. Observasjoner i kjeller eller krypkjeller indikerer at den utvendige fuktsikringen ikke fungerer som den skal. Dette kan føre til fuktproblemer, sopp og råteskader, spesielt i eldre bygninger. Det er viktig å sikre god drenering og bruke riktige materialer for å forhindre fuktinntrengning.
Grunnmur og fundamenter - TG2.
Grunnmuren er laget av betong med sparestein, sannsynligvis fra lokal forekomst. Det utvendige terrenget heller mot sørøst, og terrenget på nordsiden heller inn mot grunnmuren. På de andre sidene er terrenget flatt eller heller svakt bort fra grunnmuren. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert sprekker/deformasjon som gir grunn til å overvåke konstruksjonen. Innsiden av grunnmuren har misfarging.
Grunnmuren har stedvis sprekker, skjevheter, frostskader og avskallinger.
Utettheter i grunnmuren fører overflatevann inn i krypkjelleren, og gjør grunnen der våt.
Krypkjeller - TG3.
I den nordlige delen av krypkjelleren er det et rom med en etasjehøyde på cirka 1,6 m (ikke måleverdig) som blant annet brukes til vedlager. Dette
rommet har tilgang fra utsiden gjennom en dør i grunnmuren og via en luke i gulvet på kjøkkenet. Den resterende krypkjelleren i vestlig retning er ikke tilgjengelig på grunn av lav høyde mellom terreng og bjelkelag. Fra rommet kan man observere at terrenget er ujevnt og utildekket. Bjelkelaget spenner fritt mellom ytterveggene, og undersiden av gulvbordene er synlig i hele etasjeskillet. Det er begrenset tilgang til hele krypkjelleren. Det er påvist skader på konstruksjoner i krypkjeller som er forårsaket av råte eller sopp. Det er registrert skader etter aktivitet av skadedyr. Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Det er for dårlig terrengfall vekk fra konstruksjonen. Det er manglende fuktsperre på bakken. Den vestlige delen av krypkjelleren består av utildekket og ujevn grunn. Det er ingen isolasjon eller fuktsperre mot grunnen. Fra utvendig terreng kommer det inn overflatevann, som sprer seg i den ujevne og utildekkede grunnen i denne delen av krypkjelleren. Dette forholdet gjør at klimaet i krypkjelleren tidvis er så fuktig at det forårsaker skade på konstruksjonen.
Etasjeskille/Gulv mot grunn - TG3.
Bjelkelaget (antatt fra 1860) er besiktiget fra den tilgjengelige delen av krypkjelleren. I den vestlige delen er det så lite høydeforskjell at lokal observasjon er vanskelig. Bjelkelaget er fra den opprinnelige bygningen og er gjenbrukt her. Bjelkelaget spenner fritt mellom ytterveggene, men i den senere tid har noen av bjelkene fått punktvis understøttelse mellom ytterveggene. Gulvbordene er også fra den opprinnelige bygningen, og undersiden er fri og synlig fra krypkjelleren. Det er påvist fuktskader i etasjeskiller. Det er registrert symptom på sopp/råte. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt betydelige høydeforskjeller på gulvene. Årsakene til dette er sammensatte og kan skyldes opprinnelige skjevheter kombinert med svekkelser på grunn av at treverket har spor etter angrep fra stripet borebille (mott) eller andre skadegjørere som trives i krypkjellermiljøet.
Veggkonstruksjon - TG2.
Yttervegger av laftetømmer. Utvendig er veggene kledd med liggende kledning og behandlet med maling eller beis. Ytterkanten av svillstokken ligger noen steder innenfor og noen steder utenfor den utvendige murflaten. Grunnmuren er avsluttet minst 0,3 meter over terrenget. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er forholdsvis ny bordkledning på østveggen, mens kledningen på de andre veggflatene er stedvis slitt og noe oppsprukket. Vannstokker på fasadene mot sør, vest og nord trenger fornying. Det er også noe råteskade i bordkledningen på altanrekkverket.
Vinduer - TG2.
Fra 1990. Trevindu med enkelt glass i sprossede vindusrammer. De fleste av rammene er sidehengslet, men noen er uten åpningsvindu. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Vannbrett er ikke fagmessig utført. Vannbrett eller beslag i underkarmen mangler for alle vinduene. Siden vinduene kun har enkelt glass, vil det lett oppstå kondens på innsiden av glassrutene under visse forhold. Vinduet i gavlenden på loftet har fukt- og kondensskader.
Dører - TG2.
Hovedytterdøren er av tre med glassåpning. Dørbladet har fiskebensmønstret panel og malt overflate. Ytterdøren til kjøkkenet og gangen mot nordvest er tette tredører med innadslående dørblad, også med fiskebensmønstret panel og malt overflate. Ytterdøren til biodoen er av tre med tett dørblad, utvendig kledd med stående panel og malt overflate. Ytterdøren til vedkjelleren er en innadslående tredør.
Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Vannbrett er ikke fagmessig utført. I nordvest-veggen er valgt å montere noen ytterdører med slagåpning innover i rommet, sannsynligvis på grunn av snøforhold. Som følge av dette valget er beslagløsningen under terskelen mangelfull, slik at fukt kan trenge ned i svillen og gulvkonstruksjonen. Dører i nordvestveggen: Det etablerte undervannbordet ved dørterskelen bør erstattes av et utvendig terskelbeslag som tilsluttes dørterskelen og leder vannet utover underliggende konstruksjon. Slik det er i dag, må man være nøye med vedlikehold og fugene rundt den utvendige terskelen. Gulvet rett innenfor døren er også utsatt for vann- og fuktbelastning, og må få oppmerksomhet siden det er partier i gulvet som er våte og utsatt for råteangrep.
Takkonstruksjon - TG2.
Det er en enkel sperrebindkonstruksjon. I sperretak ligger bærekonstruksjonene i takets fallretning. Sperrene er forbundet i mønet og gitt en fast forbindelse (ved fotet) til loftsbjelken slik at den kunne kan ta opp horisontalkreftene i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen som nå er tørre, og skriver seg antagelig fra tidligere taklekkasjer.
Taktekking - TG1.
Tekking fra 2002. Undertaket består av opprinnelige kantet taktro, og stedvis nyere taktro av pløyde bord. Takbordene er synlige fra innsiden. På takbordene er det et lag asfaltpapp (Isola Isokraft), et lag knotteplast, og Nittedals torv. Tekket på altanoverbygget er taktro og asfaltpapp
Nedløp og beslag - TG1.
Fra 2002. Takrenner og nedløp er laget av aluminium med en svart overflate. Torvvolkroker er av galvanisert stål. Overflatene på røkpipene er dekket med metallplater med svart overflate.
Balkonger, terrasser og rom under balkonger - TG3.
Altankonstruksjonen på sydøstfasaden består av et bjelkelag som er understøttet av drager og et søylesystem. Gulvet er laget av spaltegulv med rettkantbord som er festet til bjelkelaget. Det er ikke montert rekkverk. Det er påvist fukt/råteskader i konstruksjonen. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler.
Det er skjevheter i altantilbygget, sannsynligvis på grunn av setninger eller svikt i understøttelsene. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav.
Setninger og skjevheter er av et slikt omfang at lokale utbedringer bare vil være til midlertidig nytte. For å få en varig og nyttig reoperasjon, må hele
altantilbygget med inngangsparti fornyes. I mellomtiden må man ta hensyn til at rekkverket ikke er i samsvar med dagens regler, og derfor ikke vil tilfredsstille personsikkerhetskravene.
Utvendige trapper - TG3.
Den utvendige trappen til altanen og hovedinngangen er bygget av tre. Trappen er festet til altandekket og anlagt på enkel bakkefundamentering. Den utvendige trappen på nordfasaden til kjøkkenet er bygget i betong. Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Hovedtrappen har for stor stigning, og inntrinnene er for smale i forhold til opptrinnenes høyde. Trappetrinnene er ustabile, og materialene har sprekker. Det mangler rekkverk på den ene siden, og det eksisterende rekkverket mangler spiler eller lignende. Betongtrappen mangler rekkverk, men det er ikke påkrevd siden høyden til terrenget er under 50cm.
Innvendige overflater - TG2.
Gulvet består av tykke og brede gulvbord som antagelig ble brukt i bygningen før den ble gjenreist i byggeåret. Gulvbordene er festet direkte til bjelkelaget og har fri underside mot krypkjellerrommet. Ytterveggene har synlig laftetømmeroverflate, mens noen delevegger er oppført i bindingsverk og har trepanelt overflate. Tak-himlingsoverflater er for det meste undersiden av takbordene, og de horisontale himlingene har trepanel. Det er påvist fuktskader på overflater. Det er målt 22,2 vekt% fukt i gulvbordene ved ytterdøren til kjøkkenet. Målepunktet ved det gamle vannrøret på kjøkkenet viser at det kan forekomme råte, siden området var vått (over 27 vekt% fukt). I stuen er det målt 12,4 vekt% fukt i gulvbordene. Nær ved yttervegg er det mål 16,3 vekt% fukt. Den uisolerte gulvkonstruksjonen gjør at gulvbordenes fuktinnhold vil variere mye gjennom året, og generelt ser det ut til at dette fungerer, selv om tilstanden i krypkjelleren er svært mangelfull. Utbedring av drenering rundt grunnmuren og tildekking av grunnen i krypkjelleren vil gi bedre forhold for de gamle gulvbordene. Gulvet må behandles med diffusjonsåpen olje eller lakk.
Innvendige dører - TG2.
Innvendige dører er malte heltre ramtre-dører med speil, og er antagelig eldre enn siste byggeåret. I forhold til alderen, så er ikke slitasjen unormal, men det bør vurderes å rehabilitere låskasser og vridere.
Kjøkken, Overflater og innredning - TG2.
Det er ingen vanlig kjøkkeninnredning, kun noen veggmonterte hyller og et kjøkkenbord. Siden den vedfyrte kjøkkenovnen er kondemnert, benyttes et gassfyrt ildsted som står på et lavt bord. Det er ikke innlagt vann i bygningen, så vann bringes til kjøkkenet med bøtter fra en brønn i terrenget. Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet. Gulvet har høydeavvik i samme størrelsesorden som de andre gulvoverflatene. Det er registrert et område ved det gamle «tappestedet» hvor gulvbordene
er svært fuktige. Gulvbordene er gjenbrukt og er fra den opprinnelige bygningen, og tilstandsgraden settes ut fra alder og de fuktskader som forekommer.
Kjøkken, Avtrekk - TG2.
Mangler mekanisk avtrekk. Kjøkkenrommet har ikke noe spesielt avtrekk, og luftes gjennom dør og åpningsvindu.
Biologisk toalett, Overflater og konstruksjon - TG1.
Fra 1995. Biotoalettet er etablert i et nytt tilbygg i det nordvestlige hjørnet av hytten. Ringmur av Leca-blokker. Gulvet er et spaltegulv av trykkimpregnerte materialer. Ytterveggene er av bindingsverk, og utvendig kledning er liggende panel. Yttertaket har torvtekke. Innvendig er rommet kledd med trepanel i tak og på vegger. Spor etter tidligere lekkasje som nå er utbedret.
Biologisk toalett, Teknisk anlegg - TG1.
Strømløs biodo med vindvifte.
Pipe og ildsted - TG3.
Bygningen har to stålpiper som er tilknyttet lukkede ildsteder. Ildstedet i stuen er en lukket peisovn med glassdør fra 2017, ifølge eier. I overommet mot sørvest er det et eldre vedfyrt lukket ildsted tilknyttet den andre stålpipen, som ble montert i 1994, ifølge eier. På kjøkkenet står det et sanert ildsted med tilhørende brannmurer som ikke er revet og fjernet. Dette ildstedet var tilkoblet murpipen i nordveggen. Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Brannmur står direkte mot treverk og har mindre tykkelse en 100 mm Avstand fra ovn til brennbart materiale er mindre enn 300 mm (220 mm). Røykrør fra ovn til koblingspunkt ved stålpipe er montert med en avstand til tømmerveggen på 270 mm. Kravet er 300 mm. Det mangler skjermingsplate festet til brannmuren med ett luftet mellomrom på minst 15 mm. Det mangler brannvarsler.
Ventilasjon - TG1.
Det finnes ingen regulerbare ventiler i ytterveggene, så tilluft kommer via lekkasjer i yttervegg- og etasjeskillekonstruksjoner samt åpne vinduer. Ventilasjonen foregår da motsatt vei, og/eller via ildsteder og røykpiper. TEK17 stiller imidlertid krav til ventilasjon for å oppnå akseptabelt inneklima, men dette gjelder ikke for denne bygningen.
Andre installasjoner - TG1.
Elektrisk anlegg - TG3.
Solcelleanlegg etablert i 2015. Ikke av fagkyndig, og uten samsvarserklæring.
Branntekniske forhold - TG0. Men mangler en røykvarsler.
Radon - TG2. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger ifølge NGU (Norges geologiske undersøkelse) sitt radonkart i en moderat- eller lav aktsomhet sone.
Terrengforhold - TG2.
Terrenget kring hytten heller svakt mot sydøst. Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Eiendommen ligger i rasfarlig/skredutsatt område. Ideelt sett anbefales det at terrenget faller 1:50 over en lengde på 3 meter fra grunnmuren. På nordfasaden heller terrenget inn mot grunnmuren. Ifølge NVE-kartet ligger deler av den sørlige delen av eiendommen innenfor aktsomhetssonen for snøskred.
Beskrivelsen er hentet fra vedlagte tilstandsrapport som i sin helhet bør leses.
Vi henviser til opprinnelig salgsoppgave til prosjektet.
Denne tomten er eiet.
1887,30 kvm.
Tomten er i hovedsak naturtomt, med opparbeidet areal rundt hytten. Naturtomt, samt noe skog i bakkant. Tillaget adkomstvei og parkeringsareal.
Ferdigattest og/eller midlertidig brukstillatelse foreligger ikke i kommunens arkiver.
Det foreligger ikke tegninger i kommunens arkiver.
Bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965, og det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiv for tiden før 1965. Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998. Om tiltaket er omsøkt etter denne dato, vil ikke byggesaken ikke være korrekt avsluttet. Offentlig myndighet kan i disse tilfeller vurdere ulovlighetsoppfølging, for å få brakt byggetiltakene i samsvar med godkjent søknad/lovens krav.
Boligen har ingen separat utleiedel, men kan i sin helhet fritt leies ut.
Boligen er oppvarmet med vedovner.
Energikarakter: G - Oransje
Energiforbruket vil variere fra husstand til husstand, spesielt på fritidsboliger.
Prisantydning kr 790 000,-
I tillegg til prisantydning og ev. fellesgjeld, påløper følgende omkostninger:
Dokumentavgift kr 19 750,00,-
Tingl.gebyr skjøte kr 500,00,-
Tingl.gebyr pantedokument kr 500,00,-
Boligkjøperforskring Tryg (Valgfri) kr 13 650,00,-
Totalpris inkl. omkostninger kr 824 400,-
Det ovenstående forutsetter at eiendommen selges til prisantydning og at det kun tinglyses ett pantedokument. Det tas forbehold om endringer i offentlige gebyr.
Kommunale avgifter kr 2 810,- / år
(inkluderer hytterenovasjon)
Eiendomsskatt kr 1 240,- / år.
Det er i Stranda kommune vedtatt eiendomsskatt. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av beregningsgrunnlaget. Det gjøres spesielt oppmerksom på at beregningsgrunnlaget vil være høyere for boliger som benyttes som sekundærbolig.
Formuesverdi kr 69 850,-.
Gjeldende for ligningsåret 2022.
, Orgnr:
Forretningsfører: .
Eiendommen er forsikret.
Eiendommen er beliggende i uregulert område, avsatt til Fritidsbebyggelse i Kommuneplanens arealdel 2021-2023, datert 23.06.2024. Tilhørende føresegner er datert 16.06.2021.
Eiendommen er beliggende innenfor Hensynssone H_220 (Gul Sone ihht. Støy T1-442) og Hensynssone H_110-3 (Nedslagsfelt drikkevann). Grensende til eiendommen er det et areal avsatt til Framtidig Råstoffutvinning (BRU_1), og eller er arealet rundt eiendommen avsatt til LNFR.
Eiendommen har avkjøring fra offentlig vei. Stikkveien er privat.
Bygningen har ikke innlagt vann, men det er fremlagt provisorisk vann på sommerstid via hageslange fra privat brønn.
Bygningen har ikke innlagt avløp. Utedo med luftet tank der innholdet komposteres.
Eiendommen overdras fri for pengeheftelser. Kommunen har lovbestemt legalpant i eiendommen som sikkerhet for betaling av kommunale gebyr.
13.11.1979 108190 Registrering av grunn
Denne matrikkelenhet utskilt fra: KNR: 1525 GNR: 49 BNR: 1
For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises det til avgivereiendommen. Ta kontakt med megler for mer informasjon.
Hytten har ingen SEFRAK eller fredet-registrering.
Alt av møbler/løsører medfølger eiendommen som et utgangspunkt.
Overtagelse skjer etter nærmere avtale og avtales normalt senest i forbindelse med budaksept. Vennligst oppgi ønsket overtagelsesdato i bud. Hytten vaskes ikke videre ned før overtagelse.
Salgsoppgaven er basert på selgers opplysninger gitt til bygningssakkyndig, eiendomsmegler og opplysninger innhentet fra kommunen, evt. forretningsfører og andre tilgjengelige kilder. Interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen godt, gjerne sammen med sakkyndig, og til å lese gjennom fullstendig salgsoppgave med vedlegg før bud inngis. Det er ikke kontrollert om tomtegrensene stemmer med de grenser/gjerde som fysisk er satt. Det kan være avvik fra dagens rombruk/rombenevnelse i forhold til det opprinnelige byggemeldte/godkjente. Salgsoppgaven er lest og godkjent av selger.
Selger har ikke anledning til å tegne boligselgerforsikring, men selgers egenerklæringsskjema følger som vedlegg til salgsoppgaven.
Kjøper har anledning til å tegne Boligkjøperforsikring. Det er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene.
Boligkjøperforsikring tegnes senest på kontraktsmøtet.
Vi oppfordrer alle til å lese Forbrukerinformasjon om budgivning før bud inngis. Alle bud og budforhøyelser skal inngis skriftlig til megler. I tillegg er megler pålagt å innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver før bud kan formidles til selger.
Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter Bank-ID og vi oppfordrer derfor alle til å gi bud elektronisk ved å benytte GI BUD knappen på eiendommens hjemmeside. Eventuelle forhøyelser kan sendes ved å svare direkte på mottatt sms fra meglers system, til megler Lars Hellevik per e-post hellevik@partners.no eller sms: +47 90 18 63 94. Alle budforhøyelser skal bekreftes av megler.
For at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter, må alle bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-3. Selger må også skriftlig akseptere budet før aksept kan formidles til budgiver. Akseptfrist på alle bud skal være minimum 30 minutter, og budforhøyelser må skje i god tid før fristens utløp. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 dagen etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste et hvert bud og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Etter at eiendommen er solgt vil kjøper og selger få tilsendt budjournal. Øvrige budgivere kan få utlevert kopi av budjournalen i anonymisert form.
Det gjøres oppmerksom på at budgiver også vil være den som vil stå som kjøper av eiendommen. Dersom man etter at bud er akseptert ønsker å endre hvem som skal stå som eier, forutsetter dette at selger godkjenner en slik endring. Alle involverte parter skal signere kjøpekontrakt og er solidarisk ansvarlig for kjøpet frem til oppgjør er gjennomført. For seksjon/andel/akjse-bolig vil forretningsfører normalt kreve ekstra eierskiftegebyr dersom de har mottatt eierskiftemelding og det i ettertid skal legges til/endre kjøper. Eierskiftemelding sendes normalt fra megler til forretningsfører samme dag som budaskept.
Eiendomsmeglingsforetak plikter etter lov om hvitvasking å gjennomføre kontrollhandlinger knyttet til kjøper og selgers identitet og forhold knyttet til gjennomføringen av handelen. Dette omfatter også opplysninger om kundeforholdets formål og tilsikrede art. For kjøper må kontroll av legitimasjon skje senest ved inngåelse av kontrakt. Signering med bankID er regnet som gyldig legitimasjonskontroll. Ved oppdrag hvor juridiske personer (selskap) er part må eiendomsmegler også gjennomføre kontroll av hvilke fysiske personer som kontrollerer selskapet (reelle rettighetshavere). Dersom megler ikke klarer å gjennomføre pålagte kundetiltak må megler avvise kunden og oppdraget. Megler har også plikt å melde forhold som ikke er avklart og fremstår som mistenkelige til Økokrim. Megler kan også i enkelte tilfeller ha plikt til å stanse gjennomføringen av handelen.
Eiendomsmegler plikter å gjennomføre undersøkelser av kjøpers egenkapital og eventuelt andre forhold knyttet til kjøper. Den delen av kjøpesummen som er egenkapital skal innbetales fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon.
Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.
Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen og dette har virket inn på avtalen. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.
Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.
Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).
Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 2. pktm. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.
Eiendomsmegler sin standardkontrakt inneholder bl.a. bestemmelser om at hvis det foreligger vesentlig mislighold som bl.a. gir selger rett til å heve når det er gått 30 dager fra avtalt betalingstid, kjøper aksepterer dette som bindende for seg.
Det forutsettes at hjemmel til eiendommen overføres til kjøper. Dersom dette ikke er ønskelig må det tas forbehold i budet.
Frivillig salg av fast eiendom reguleres av Lov om avhending av fast eiendom av 3. juli 1992 nr. 93.
Vedlagt i salgsoppgaven følger egenerklæring selger, tilstandsrapport, kommunale opplysninger (f. eks reguleringskart med bestemmelser), informsajon fra forretningsfører (gjelder kun sameie, borettslag og aksjelag), energiattest mm. Alle interessenter forutsettes å ha satt seg inn i salgsoppgave med vedlegg før bud inngis. Ta gjerne kontakt med megler dersom du ønsker utlevert dine egne kopier av dokumentene.
Det gjøres oppmerksom på at Partners Eiendomsmegling Storfjord sine standard kjøpekontrakter blir benyttet i handelen, dersom det ikke avtales noe annet før handel har kommet i stand.
Det gjøres oppmerksom på at foretaket behandler personopplysninger og all behandling skjer iht. personvernregelverket. Meglerforetaket behandler kun personopplysninger som er nødvendig for å gjennomføre oppdraget. Det gjøres oppmerksom på at vi deler dine personopplysninger med offentlige myndigheter i den utstrekning det er nødvendig og med virksomheter som tilbyr tjenester for gjennomføring av oppdraget. For mer informasjon se personvernerklæring på www.partners.no.
Eier er Ingvil Kramer-Johansen.
Eiendommens adresse er Hevsdalsvegen 893.
Matrikkel tilhørende eiendommen: gnr. 49, bnr. 198 i Stranda.
Vårt oppdragsnummer er 21240177.
Følgende er avtalt om meglers vederlag, og skal betales av selger:
Provisjonshonorar: 50 000,00
Tilrettelegging : 4 700,00
Oppgjørshonorar : 4 800,00
Markedspakke standard: 19 900,00
Megleropplysninger kommune: 4 000,00
Megleropplysninger Statens Kartverk: 1 500,00
Dersom handel ikke kommer i stand eller oppdraget sies opp, har oppdragstaker krav på rimelig vederlag for medgått tid/utført arbeid og avtalte utgifter (utgifter til påløpte visninger, innhenting av opplysninger, markedspakke og tilrettelegging), samt eventuelle utlegg. Alle priser er inkl. mva.
Ansvarlig megler er Lars Hellevik / +47 90 18 63 94/ hellevik@partners.no.